• English
  • Norsk Bokmål

Restaurering i elva Etna

Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter i samarbeid med Etnedal kommune, Nordre Land kommune og Etna grunneierlag gjennomføre for tiden en rekke restaureringsprosjekter i Etna samtidig som det gjøres en rekke overvåkninger og undersøkelser. Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Statsforvalteren i Innlandet og NVE.

Etna har blitt kanalisert og forbygd over lengre strekninger for å redusere flompåvirkninger i landbruket og for å vinne jordbruksland. Dette har forringet miljøkvaliteten i elva i en slik grad at Etna står i fare for å ikke nå målet i EUs vanndirektiv om god økologisk standard innen 2021. 

På tross av tidligere inngrep i elva finnes det flere intakte flommiljøer med rødlistearter, deriblant arter som svartgubbe (EN), sumpaniskjuke (EN), huldregras (NT) og klåved (NT). Flere av disse miljøene gror igjen som følge av begrenset flompåvirkning på grunn av at elva er rettet ut, flomsikret etc. I tillegg er det mye som tyder på at fiskebestandene er blitt sterkt reduserte etter at elva ble rettet ut. 

Dokkadeltaet Våtmarksenter har på tidligere laget en tiltaksplan for Etnavassdraget som foreslår en rekke tiltak som kan bedre miljøtilstanden i elva, blant annet ved å skape mer variasjon på kanaliserte strekninger. Blant de foreslåtte tiltakene er utbedring av kantsoner, åpning av game voller som skjermer områder som ikke lenger er i bruk, og restaurering av gamle elvesvinger og flomløp. Man foreslår også mindre tiltak som utsetting av større stein i elva for å gi fisken flere hvile-, skjul- og standplasser og graving av kulper på kanaliserte og renskede strekninger. I 2022 blir tre tiltak gjennomført alle nærmere beskrevet nedenfor.

Det er nylig ferdigstilt en hydraulisk modellering av to delstrekninger i elva for å sikre best mulig utførelse av tiltakene og for å minimere risikoen for uforutsette konsekvenser av tiltakene. I tillegg er dette viktig å kunne dokumentere effekten av tiltakene i etterkant. 

Tiltak 1: Habitatforbedrende tiltak i Etna i Etnedal kommune på strekningen Lundebru – Etna camping

Elvestrekningen mellom Lundebru og Høljerast er preget av kanalisering og fri vannstrøm med få større stein på elvebunnen. Kanalisering og lite fisk i elva er en av hovedgrunnene for at Etna ikke når god økologisk tilstand etter Vanndirektivet på strekningen mellom Lundebru og Høljerast (Vann-nett 2021). Fisk er avhengig av fysiske forhold i elver og trenger særegne habitater for gyting, oppvekst og som voksen fisk. Vannstrøm, bunnforhold og vegetasjon er viktige faktorer. Kanalisering, bekkelukking og endring av vannføringen har ført til dårlige habitategenskaper til både bunndyr og fisk i deler av Etna. Habitattiltak kan brukes som verktøy for å bedre fysisk vannmiljø i elvestrekninger der storskala restaurering med gjenskaping av naturlige fluviale prosesser som varierende massetransport ikke er gjennomførbare tiltak (Plug m. fl. 2017). Med habitattiltak menes målrettede endringer i de fysiske miljøforholdene som skal bidra til å bedre levevilkår for visse dyre- og plantearter. Habitattiltak gjør det mulig å beholde erosjonssikring langs elva. Miljøeffekten vil ofte være begrenset til utvalgte arter og ikke like omfattende og varig som ved fullskala restaurering. Vanligste fiskearter i høyereliggende deler av nedbørfeltet til Etna er ørret, abbor og ørekyte. Under kanalisering og tilrettelegging for tømmerfløting har mye stein blitt fjernet fra Etna. Å legge ut større stein kan gjennomføres på strekninger der det er mangel på skjul og morfologisk variasjon. Steinene vil skape en variert og skjulrik elvebunn, som gir et forbedret habitat for fisk og bunndyr (Plug m. fl. 2017). 

Mål med tiltaket

Målet med tiltaket er å bryte opp vannstrømmen ved å plassere ut større stein i elva og dermed skape større variasjon på den kanaliserte strekningen som i dag er svært homogen. Steinene vil også skape skjul og hvileplasser for fisk. 

Et bilde som inneholder kart

Automatisk generert beskrivelse

Geografisk plassering av tiltaket i forhold til Dokka og Bruflat 

Beskrivelse av tiltaket

Tiltaket består i å legge ut større stein enkeltvis og i mindre grupper, der det lar seg gjøre, på den kanaliserte strekningen mellom Lundebrua og Høljerast. Steinene er avrundet og mer enn 50 cm i diameter, fortrinnsvis elvestein. Plasseringen av steinene må bestemmes i felt. Hvor det er mulig å komme ut i elva med gravemaskin vil dels være avgjørende, men det gjøres en vurdering i felt om hvor det er mest hensiktsmessig å plassere steinene basert blant annet på bunn- og strømforholdene ulike steder i elva. Steingruppene legges langsgående da dette gir mindre turbulent strøm og er best egnet som hvileplass for voksen fisk. 

Tiltak 2: Flomdam ved Lundby 

Tiltaket har to mål det ene er å øke mengden flommarksmiljø langs elva og skape bedre leveområde for sjeldne og truede flommarksarter. Det andre målet er å bedre forbindelsen mellom elva og elvebredden / flommarksområder.

Høydeprofil på strekningen elva mot dammen Lundby (Høydekart)

Da Etna ble kanalisert ble større og mindre deler av det gamle elveløpet liggende igjen langs elva men avskåret med forbygning/flomvoller flere steder. Nord for jordet på Lundby ligger en slik bit av det tidligere elveløpet. Området fremstår nå som en mindre dam, men har ikke kontakt med elva annet enn ved større flommer. Dammen er delvis fylt med stein. Tiltaket går ut på å renske opp i dammen og senke vollen mellom denne og elva i en slik høyde at flomvannet kan renne inn ved normalflom. I tillegg legges det til rette for en bedre og mer naturlig kantsone der vollen senkes. Vollen som skiller det kanaliserte elveløpet fra restene fra det opprinnelige løpet og flomsona er svært kort og ender like etter dammen. Å senke vollen her vil dermed kun medføre oversvømmelse av restene av det gamle løpet og noe skog rundt. Flomfaren for dyrkamarka litt nedstrøms vil forbli uendret. 

Tiltak 3: Forbedring av Øystogotjern 

Svært mange av dammene som tidligere var å finne langs Etna er drenert ut eller fylt igjen. Dammer er blitt sjeldnere i kulturlandskapet og dette gjør at mange arter knyttet til slike dammer har dårligere tilgang på leveområder og har blitt sjeldnere. Øystogotjernet har ikke blitt fylt igjen, men bekken som tidligere gikk gjennom tjernet er blitt lagt utenom, trolig i et forsøk på å drenere tjernet, og dette har ført til dårligere miljøtilstand og økt gjengroing i tjernet.

Restaureringsmål

Målet med tiltaket er å restaurere og bevare en dam i kulturlandskapet som også er knyttet til elva Etna. Slike dammer er viktige leveområder for en rekke arter. 

Øystogotjern, reetablering av bekk er merket rødt. 

Tiltaket gjennomføres ved at det gamle gjenfylte bekkeløpet graves opp og renskes ved hjelp av gravemaskin og det kunstige bekkeløpet som går utenom tjernet stenges.