• English
  • Norsk Bokmål

Fiskearter i Randsfjorden

På denne siden kan du gjøre deg kjent med de elleve fiskearter som lever i Randsfjorden. Du finner også tips om hvordan du kan tilberede fisken og hva de biter på.

Gjedde (Esox lucius), er en rovfisk som spiser en til to måltider i uka. Den har skarpe tenner og kan spise alt den kommer over av fisk, frosk og mus. Om du vil fange en gjedde, prøv en flytewobbler langs sivet i varmt vær eller agn som går dypere når det blir kaldt. Den største gjedda som er tatt i Norge veide nesten 20 kg. Kjøttet smaker utmerket stekt, røkt eller som fiskekaker.

Gjedde (Foto:Thor Østbye)

Ørret eller aure (Salmo trutta), er en rovfisk som om dagen finner føde inne ved sivet der insektene faller ned, eller utenfor et innos. Om natten kan du prøve mark og søkke for å få de virkelig store aurene. Randsfjorden, Tyrifjorden og Mjøsa er kjent for å ha de største aurene i Norge. Verdensrekorden er over 22 kg. Auren kan fanges på mange måter og likeledes tilberedes på mange måter, fra sushi til raking.

Ørret (Foto:Thor Østbye)

Abbor (Perca fluviatilis), er en nysgjerrig liten rovfisk som lever i stim og blir veldig sulten i varmt vær. Den spiser dyreplankton mens den er liten og går seinere over til fisk og større insekter. Abboren kan fiskes med alt slags utstyr, og er som regel 50-300 gram. Norsk rekord er 3,1 kg. Fisken smaker fantastisk i suppe, røkt eller grillet hel med innmat i glødende kull.

Abbor Dokkadeltaet Våtmarkssenter Randsfjorden fisk ferskvanssfisk
Abbor (Foto:Thor Østbye)

Røye (Salvelinus alpinus), er avhengig av kaldt, oksygenrikt og klart vann og er en rovfisk. Den største røya som ble fanget i Randsfjorden veide 12 kg. Fisken har fått navnet etter sin røde buk, men i Randsfjorden lever det en spesiell variant som oppholder seg dypt, er mørk i munnhulen og har lengre tenner: Kolmunnrøye. Prøv fiskelykken med sluk, blink med mark eller fargerike fluer med glitter. Røye tilberedes på samme måten som ørret.

Røye
Røye (Foto: Henning Pavels)

Sik (Coregonus laveretus), er en stimfisk som lever i adskilte kolonier i fjorden. Noen lever i frie vannmasser (strømsik), og livnærer seg av krepsdyrplankton, mens andre stimer oppholder seg nærmere bunnen (bunnsik), og lever av større insekter og fisk i tillegg. Sik kan fiskes med mark og flue, men mest vanlig er garn, ruse eller not. Den veier sjelden mer enn en kilo men kan vokse seg til det tidoble! Fisken egner seg utmerket til graving og røking.

Sik ((Foto:Thor Østbye)

Mort (Rutilus rutilus), spiser helst dyreplankton men kan gå over til planterføde. Den trives på grunt vann og er en viktig matfisk for gjedde og abbor. Mort lever ved sivkanter og grunt vann. Den kan fiskes med agn som mark, maggot, mais eller loff. Mort kan bli 25 år gammel og den største som har blitt fisket veide 1,3 kg. Fisken kan kokes, grilles eller tørkes og brukes som hundefór.

Mort Dokkadeltaet Våtmarkssenter Randsfjorden fisk ferskvanssfisk
Mort (Foto:Thor Østbye)

Krøkle (Osmerus eperlanus), lever i store stimer i frie vannmasser og kommer inn til land for å gyte på våren. Den er en effektiv planktonspiser, men kan også oppføre seg kannibalsk. Krøkle blir opptil 30 cm lang og er av stor betydning som føde for ørret og røye. Fisken brukes mest til dyrefór og agnfisk, men er vanlig som matfisk i Øst-Europa. Krøkle lukter agurk, noe som blir borte ved steking.

Krøkle Dokkadeltaet Våtmarkssenter Randsfjorden fisk ferskvanssfisk
Krøkle (Foto:Thor Østbye)

Bekkeniøye (Lametra planeri), lever som larver i 4-6 år i elvesanden der den filtrerer vannet for mikroalger. Etter metamorfosen kan de ikke ta til seg føde og lever av reservene i seks til ni måneder, før de gyter og dør. Bekkeniøye blir sjelden mer enn 15 cm lang. De syv gjelleåpningene, nese og øyehull på hver side, har gitt arten navnet niøye.Bekkeniøye er viktig som føde for ørret, gjedde, abbor og røye.

Bekkeniøye Dokkadeltaet Våtmarkssenter Randsfjorden fisk ferskvanssfisk
Bekkeniøye (Foto:Thor Østbye)

Ørekyte (Phoxinus phoxinus), er en stimfisk som spiser alt den klarer å svelge. Den er en stor konkurrent til ørreten fordi den er svært tallrik og livnærer seg blant annet av de samme krepsdyrene som er viktig for ørrets oppvekst. Ørekyta blir sjelden mer en 15 cm lang. Fisken inngår i dyrefór, men blir mest brukt som levende agn og har derfor blitt uheldigvis (ulovlig) spredd over nesten hele Norge.

Ørekyte (Foto:Thor Østbye)

Trepigget stingsild (Gasterosteus aculeatus), lever delvis i stim på grunnere vann. Fisken blir fire til syv cm lang. I gytetiden om våren bygger hannen reir og vokter eggene til de klekkes. Denne arten har to til fem pigger på ryggen som brukes til forsvar for ikke å bli spist. Trepigget stingsilld er en rovfisk som spiser alt den klarer å svelge.

Nipigget stingsild (Pungitius pungitius), er vår minste ferskvannsfisk, den blir bare tre til fem cm lang. Arten har syv til tolv pigger på ryggen og lever meste parten av livet sitt blant vegetasjonen langs land i stim. Unntatt i gytetiden på våren, når hannen er en hissig vokter av sitt revir. Nipigget stingsild spiser plankton, mygglarver, egg og yngel.

Trepigget stingsild Dokkadeltaet Våtmarkssenter Randsfjorden fisk ferskvanssfisk
Trepigget stingsild (Foto:Thor Østbye)
Nipigget stingsild Dokkadeltaet Våtmarkssenter Randsfjorden fisk ferskvanssfisk
Nipigget stingsild (Foto:Thor Østbye)

Fisk er god mat! Den kan stekes, kokes, grilles, røkes, graves, rakes eller spises rå. Supper, gryteretter eller bare med potet, ris og flatbrød til. Om man lærer seg noen enkle triks, så kan en fisk gjøres benfri og serveringsklar på et øyeblikk. Prøv deg frem og nyt måltidet!

Regler for fiske i Randsfjorden kan du lese om i denne forskriften. Informasjon om fiskekort og forskrifter finner du på anviste plasser langs vassdraget, og på nettsidene til Fylkesmannen i Oppland. Randsfjorden Fiskeforening arrangerer årlige konkurranser tilpasset hele familien. Skit fiske!