• English
  • Norsk Bokmål

Skjøtsel av slåttemyrer

Bjørnhaugmyra er karakterisert som slåttemyr med svært viktig verdi (A), den innehar ni ulike orkidearter og mange andre krevende arter som trives på den teknisk inngrepsfrie myra.

Prosjektleder: Lea Hoch

For å bevare en tidligere slåttemyr med rikt artsmangfold, skjøtter Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter (DNV) Bjørnhaugmyra i Nordre Land kommune, Thunemyra i Vestre Toten kommune og Svillen i Etnedal kommune.

Bjørnhaugmyra

Hvert år ryddes det lauvoppslag og et område av myra slås med en gjentagende syklus på 4-5 år. En lokal skoleklasse deltar hvert år på et undervisningsopplegg og skjøtsel av slåttemyra. 

Bjørnhaugmyra har ni orkideer (lappmarihånd, engmarihånd, brudespore, stortveblad, småtveblad, grønnkurle, flekkmarihånd, skogmarihånd, korallrot) som vokser sammen med andre krevende arter som klubbestarr, hårstarr, slirestarr, gulstarr, kornstarr, sotstarr, dvergjamne, fjellfrøstjerne, fjellsnelle, gulsildre m.fl.). Det er også gjort flere observasjoner av dobbeltbekkasin på myra.

DNV arrangerer en gratis orkidevandring på Bjørnhaugmyra hvert år i juli måned.

Skjøtselsrapport 2023, 2022, 2021, 2020, 2019

Thunemyra

DNV startet i samarbeid med Thune skole opp med skjøtsel av Thunemyra i 2016. En skoleklasse deltar på skjøtselen sammen med oss hvert år.

Når myrene ikke lenger slås eller beites vil det over tid dannes små forhøyninger og tuer som gir voksested for andre arter enn de som vokser på fastmattene, og lyng, gran og bjørk kan etablere seg. Langs myrkantene skjer endringene raskere, og gråor, bjørk, vier og gran kan vandre inn i myra. Grøfting av myr er en annen viktig trussel.

Slåttemyr er en utvalgt naturtype sammen med annen slåttemark, og har fått sin egen handlingsplan. Det overordnede målet for handlingsplanen er at naturtypene slåttemark, lauveng og slåttemyr bevares gjennom skjøtsel og drift, på en måte og i et omfang som på lang sikt sikrer naturtypene og artene som er bundet til dem.

Tjernet og myra på Thune er enkelte år hekkeplass for stokkand, og trolig også enkeltbekkasin og skogsnipe, som begge er registrert i området i hekketida. Tidligere spillplass for orrfugl, trolig er det fortsatt enkeltfugler eller noen få orrhaner som spiller her.

Myra er delt inn i fire skjøtselsoner. Områdene 1-3 rulleres slik at ett område slås hvert år og alle blir slått i løpet av 3 år (se figur i rapportene).

Rapporter for Thunemyra 2023, 2022, 2021, 2020, 2018

Svillen

I 2021 ble et areal på ca. 5 dekar skjøttet i henhold til gjeldende skjøtselsplan. Slåtten besto av krattslått med ryddesag i utkanten av myra, slått i midten av myra med tohjuls-slåmaskin samt rydding av trær og busker (spesielt bjørk og gran) med motorsag i myrkantsonen. 

I 2022 ble et areal på ca. 4 dekar skjøttet. Svillen vest ble skjøttet i henhold til gjeldende skjøtselsplan. Slåtten besto av krattslått med ryddesag i utkanten av myra og slått i midten av myra (som ikke ble slått i 2021) med tohjuls-slåmaskin. Gresset og busker ble raket sammen med river etter slåtten, og fjernet med hjelp av presenning. Alt av plantematerialet, gress og busker/kratt ble videre fraktet inn i
tilgrensende skogen og deponert i hauger. Myra bærer preg av langvarig hevd, der betydelige arealer ble tidligere høstet. Det anses derfor som viktig at slåtten av myra fortsetter i årene fremover i henhold til skjøtselsplanen.

Rapport for skjøtsel av slåttemyra Svillen 2023, 2022 og 2021

bjørnhaugmyra slått skjøtsel våtmark myr innlandet dokkadeltaet
Slått av Bjørnhaugmyra 2020 sammen med skoleklasser fra Topra. Lea Hoch veileder i slåmaskin. Foto: Elida Sandneseng