NiN Basiskartlegging av verneområder i Finnmark og Troms, 2020
Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS utførte i 2020 basiskartlegging etter NiN 2.1 i tre verneområder i Troms og Finnmark fylke; Skorpa-Nøklan landskapsvernområde, Lindovara naturreservat og Spåkenesøra naturreservat. De ulike verneområdene viser stor variasjon i naturtyper og artssammensetning.
Prosjektleder: Espen Sommer Værland
I Skorpa-Nøklan landskapsvernområdet har naturen og mennesket jobbet sammen gjennom århundrer for å forme et helt unikt landskap med stor variasjon i mangfoldet av arter, naturtyper og landskapsformer. Naturtypene spenner fra fjellhei og kalkfuruskog til dolomittrasmarker og semi-naturlige enger med fuglegjødsling. Verneområdet bærer preg av lang tids bruk, men er nå i gjengroing. Det var bare enkelte områder i verneområdet som fortsatt har noe beiting og slått, og den største forvaltningsutfordringene er helt klart knyttet til å ivareta de artene og naturtypene som er avhengig disse bruksformene.
Lindovara naturreservat består for det meste av skogsmarktyper, med stor variasjon i kalkinnhold og dels i uttørkingsfare. Dette er tydeligst på vestsiden av verneområdet, hvor det er finskala veksling fra bærlyngskog til kalklågurtskog og alle typer imellom. Her ble det registret huldreblom (Epipogium aphyllum, EN) og marisko (Cypripedium calceolus, NT) under kartlegging.
Spåkenesøra naturreservat er et fuglereservat som omfatter en tynn kyststripe, to hekkeholmer og en større mudderbank. På fastmarka opptrer den rødlista landformen strandvoll (VU) i tilknytning til grus og steindominert strandlinje og strandeng. Den resterende fastmarka består blant annet av semi-naturlig eng, svak lågurtskog og gjengroende sterkt endret mark. Alle verneområdene bærer i en eller annen grad preg av opphørt hevd i de hevdbetinga naturtypene. På sikt vil disse naturtypene gro helt igjen til skogsmark, og både de trua naturtypene og artene som vokser der vil gå tapt. I skogsmark og annen natur som ikke er betinga av menneskelig aktivitet, som er tilfellet for det meste av Lindovara naturreservat, vil best ivaretas om det får utvikle seg på egen hånd.
Les rapporten her