• English
  • Norsk Bokmål

Bekjempelse av Kanadagullris

Spredning av fremmede planter er et økende problem i Norge. Dette skyldes hovedsakelig økt innførsel fra utlandet, spredning av fremmede hagevekster og manglende bevissthet omkring spredningsproblematikken. Flere fremmede planter utgjør høy økologisk risiko for stedegne arter og naturtyper. Det er derfor viktig med en større bevissthet omkring bruk og spredning av fremmede planter.

Kanadagullris er en 1,5 m høy flerårig urt som formerer seg med frø og har en sterk klonal vekst med krypende jordstengler. Arten kommer opprinnelig fra Nord Amerika og ble innført i Norge som prydplante. I dag er planten vurdert til å ha Svært høy økologisk risiko i Fremmedartslista 2018, utfra en kombinasjon mellom et stort invasjonspotensial og store negative økologiske effekter. Hovedutbredelsen til kanadagullris er i lavland/kystområder fra Østfold til Agder.

Arten er oftest registrert enten på ulike typer skrotemark eller i eng- og gressmark. Kanadagullris er lyskrevende og trives ikke fullt så godt i skog. Der den opptrer fortrenger kanadagullris de fleste hjemlige arter og kan danne tette bestander hvis den sprer seg ukontrollert. Særlig er vei en viktig spredningskorridor, og frø av kanadagullris kan lett spres for eksempel med kjøretøy til nye vokseplasser. Flytting av jordmasser kan bidra til å spre frø og jordstengler. Det bør derfor utvises forsiktighet ved graving og flytting av masser der det er grunn til å tro at det har vokst kanadagullris.

I 2018 kartla DNV utbredelsen av kanadagullris rundt Randsfjorden i kommunene Nordre Land, Søndre Land, Gran og Jevnaker. Kanadagullris er utbredt rundt hele Randsfjorden, men de store forekomstene er
konsentrert om noen områder, ellers er det stort sett enkeltplanter og små bestander. Flest og størst bestander finnes i Dokka, omkring Fall, på Gran og i Jevnaker.

Les Rapport 2018

I 2019 fjernet DNV de fleste forvillete forekomster av kanadagullris rund Randsfjorden i kommunene Nordre Land og Søndre Land. Det ble prioritert forekomster lengst nord for å hindre videre spredning langs 33 mot Fagernes. Til sammen ble 89 forekomster luket. Alle plantene ble dratt opp med hånd slik at deler av rotsystemet ble fjernet. Regelmessig slått eller luking over flere år kan svekke plantene slik at de ikke spirer på nytt. Bekjempelse i juli er mest effektivt for å hindre frøsetting og svekke plantene.

Les Rapport 2019