Skjøtsel

Skjøtsel innebærer å ta vare på naturtyper, arter og landskapstyper. Når den menneskelige aktiviteten opphører, vokser marka igjen og planter og arter som er blitt avhengige av bruken, forsvinner gradvis.

I hovedsak er det naturtyper som tidligere har vært utnyttet i forbindelse med menneskelig aktivitet som trenger skjøtsel. Kulturlandskapet må skjøttes for å ivareta dens store artsmangfold. Gjennom tusenvis av år har mennesket utnyttet naturressurser og formet landskapet. Dyre- og plantelivet har tilpasset seg det langvarige ekstensive bruket. Mange plantearter knyttet til menneskelig aktivitet er avhengig av å ha det lysåpent og næringsfattig. Tidligere tradisjonelt drevet slåttemark var lite eller ikke gjødslet, og vegetasjonen ble kuttet relativt ofte og ble lavvokst med lyskrevende planter som hovedinnslag. Disse artene klarer seg dårlig i det moderne jordbrukslandskapet, og vi finner ofte bare rester av dette vegetasjonssamfunnet i gjenværende arealer av slåttemark og andre steder hvor vegetasjon blir holdt nede, slik som i veikanter.

 

Største trusselen er nå gjengroing, nedbygging og endret arealbruk (intensivering av jordbruket) på arealer som tidligere har blitt slått eller beitet uten bruk av tilleggsgjødsling. I dag er slåttemark en trua naturtype med status CR, kritisk trua på rødliste for naturtyper, 2018. Å ta vare på de gamle blomsterengene er også et svært nyttig tiltak for ville pollinerende insekter.

For å kompensere for opphørt hevd, jobber DNV med ulike former for skjøtsel for å holde slike arealer åpne eller for å etterligne tidligere aktiv bruk i lavlandet og i seterlandskap. Slått, rydding, brenning og fjerning av problemarter er noen av tiltakene som brukes som skjøtsel.

 

En annen kulturlandskapselement som var veldig vanlig før i tida og som ha blitt svært sjelden i dag er styvingstrær. Styvingstrær er lauvtrær hvor greiner blir eller har blitt høstet jevnlig (styvet) for å få tilgang til innerbark, lauv og/eller knopper til husdyrfôr, bast til fiberproduksjon eller tre til virke eller brensel. Dette er en tradisjon som går svært lang tilbake i tid. Styvingstrær blir veldig gamle og fremstår som et spesielt livsmiljø med langvarig kontinuitet som er avgjørende for en rekke moser, sopp, insekter, edderkoppdyr, fugl og flaggermus. Skjøtsel av gamle styvingstrær og rekruttering av nye styvingstrær er blant DNV sine oppdrag.

Tradisjonell utnyttelse av myrvegetasjon er også opphørt, de fleste steder for over hundre år siden. Slåttemyr er vurdert som sterkt truet (EN) ifølge rødliste for naturtyper, 2018. Men da gjenvoksing på myr går svært langsomt grunnet de fuktige forholdene, lar myr seg restaurere selv etter langvarig opphør av hevd. Ved slått og rydding av gamle slåttemyrer kan man oppnå den samme artsrikdommen av blant annet orkideer som fantes i naturtypen før. I Oppland står DNV for skjøtselen av to store slåttemyrer.

 

DNV har tilegnet seg bred erfaring og kompetanse innenfor skjøtsel og utfører diverse praktiske skjøtselsoppgaver i løpet av sommerhalvåret. Vi gjennomfører årlig slått av flere naturenger i Innlandet og driver med skjøtsel av forekomster av truede arter som dragehode (Dracocephalum ruyschiana), solblom (Arnica montana) og sjeggklokke (Campanula barbata). Vi har utstyr for å slå i svært bratt terreng og arbeider sammen med brannvesenet der det er behov for restaurerings-brenning.

Oppdragene kommer både fra private grunneiere, kommuner og Fylkesmannen. DNV bistår gjerne med skjøtselsråd for sjeldne og truete naturtyper, og utfører praktiske skjøtselsoppgaver. Vi tar på oss skjøtselsoppdrag der grunneier ikke har kapasitet for å søke om midler eller utføre skjøtsel selv. Ta kontakt ved interesse.

 

For mer informasjon om skjøtsel av kulturlandskap og praktiske råd se også:

 

 skjøtsel slåttemark

Figur 1 Slåttemarker er veldig artsrike og med sine mange blomstrende planter et viktig habitat

for pollinerende insekter (Foto: Lea Hoch 2019)

 

 skjøtsel stølslandskap synnfjell

Figur 2 ryddetiltak mot gjengroing i stølslandskap Synnfjell (Foto: Lea Hoch 2019)

 

 skjøtsel styvingstrær

Figur 3 gammel styvingstre som er i ferd med å gro igjen (Foto: Jan Erik Noreng, 2018)

 

skjøtsel slåttemyr

Figur 4 skjøtsel av slåttemyr (Foto: Lea Hoch 2019)