Enkeltbekkasin

Enkeltbekkasinen, også kalt mekregauk er lett kjennelig på lyden den lager under fluktspillet. Det er på våren, like etter ankomst og under fluktspillet det er lettest å observere enkeltbekkasinene. Seinere i hekkesesongen blir fuglene mer anonyme og den brunspraglete fjærdrakter gir god kamuflasje.
Enkeltbekkasinen Gallinago gallinago er en vadefugl som tilhører familien bekkasiner. I Norge har vi tre bekkasiner; dobbeltbekkasin, enkeltbekkasin og kvartbekkasin. I tillegg har vi rugde i rugdefamilien. Alle disse har brunspraglete kropp og langt, rett nebb. Enkeltbekkasinen er en av de mest utbredte vaderartene i Norge, den hekker fra kysten og helt opp i mellomalpine områder, trolig over hele landet. Dagens bestand er beregnet til 50 000-75 000 par og registreringer tyder på en moderat bestandsnedgang.
Enkeltbekkasinen er 23-28 cm lang, inklusiv det lange nebbet (7 cm). Den er en mellomstor vader med brunspraglete fjærdrakt, med lyse båndtegninger. Kjennes på det lange rette nebbet, korte bein, satt kropp og huket kroppsholdning. Kan også kjennes på oppflukten når den blir skremt, den «skriker» og kaster seg i sikk-sakk, og flyr ofte høyt og langt bort. Det er ikke uvanlig å se enkeltbekkasiner sittende eksponert på gjerdestolper og stubber.
Lyden den lager under spillflukten, som består av korte bratte stup, framkommer ved vibrering av de ytre stjertfjærene.
De fleste vadere legger 4 egg, også enkeltbekkasinen, den legger 4(3-5) egg i april-mai. Ruges av begge kjønn, mest av hunnen, i 18-21 dager. Reiret er en grop fôret med strå og blader. Ungene er flyvedyktige etter ca. 19 dager, de tigger mat fra foreldrene de første dagene, men må snart finne maten selv.
Enkeltbekkasinen lever av meitemark, insekter og andre smådyr, i tillegg til en del frø. Den er knyttet til fuktige områder; våte myrer, våtlendte forsenkninger, elvebredder, bekkesig og fuktige grøfter. Ses sjeldnere på åpne mudderflater, siden den for det meste holder seg skult i vegetasjonen.
Trekket starter i (mars)-april-mai og fuglene forlater landet igjen i august-oktober-(november). Norske enkeltbekkasiner overvintrer sørvest i Europa og på De britiske øyer. Enkelte kan også overvintre i det nordlige Afrika. En del fugler kan overvintre langs kysten av Sør-Norge og enkelte langs Randsfjorden og Mjøsa. Enkeltbekkasinen er avhengig av frostfri mark. Sørligste gjenfunn er fra Marokko, og eldste kjente norske fugl ble 12 år og 4 mnd.

Fakta

Mellomstor vader med langt rett nebb.
Tilhører familien bekkasiner.
Spillflukt med vibrerende lyd fra stjertfjærene.
Legger 4 egg i april-mai.
Spiser mest meitemark, insekter og andre smådyr.
Moderat bestandsnedgang
Overvintrer i Vest-Europa, og sør til Nord-Afrika.