Toppand

Et sikkert vårtegn er toppender som samles på de samme stilleflytende elvepartiene som de alltid har gjort, mens de venter på at hekkevannene skal bli isfrie. Toppanda har fått navnet sitt av hannens lange tynne nakkedusk og hunnen korte nakketopp. Toppanda er ei lita og tallrik dykkand. Forvekslingsart er den langt sjeldnere berganda.

 


Toppand Aythya fuligula tilhører andefamilien, som består av svaner, gjess og ender. Toppand tilhører gruppen brunender, som er en av flere grupper av dykkender. Dykkendene ligger dypt på vannet, oftest med halen nedi vannet. De dykker når de skal finne mat, og de tar fart ved å løpe når de skal lette.


Hann i hekkedrakt er svart med skarpt avgrensete hvite rektangulære kroppssider og lang hengende nakketopp. Hunnen er mørkebrun med noe lysere kroppssider, og kort nakketopp. Tydelige hvite vingebånd ses på flyvende fugler.
Reiret legges mellom gras, siv, busker o.l. nær vann, det bygges av plantedeler og svartbrune dun. Legger 6-12 egg i mai-juli, som ruges av hunnen i 23-28 dager. Ungene er flyvedyktige etter 45-50 dager. Toppendene lever vesentlig av animalsk føde, særlig bløtdyr.


Toppand hekker over det meste av landet. Toppendene er fleksible og har derfor økt sin utbredelse. De foretrekker middels næringsrike og grunne innsjøer, tar også i bruk brakkvannsområder. De kan hekke i ferskvann helt inn til sentrum i våre størst byer og har nylig kolonisert Hardangervidda. Bestanden er antagelig stabil, og i størrelse 6 500-9 000 par.


Noen av de norske toppendene trekker antagelig til landene omkring Nordsjøen, men mange overvintrer i åpent vann i byene og langs kysten.


Toppender kan observeres i Dokkadeltaet i trekktidene vår og høst, fra midten av april og ut mai og fra begynnelsen av august til begynnelsen av november.

Fakta

Tilhører andefuglene (Anseriformes).
Vår mest tallrike brunand.
Foretrekker grunne, middels næringsrike vann.
Karakteristisk nakkedusk/nakketopp.
Legger 6-12 egg i mai-juli.
Dykker etter føde.
Lever av animalsk føde, mest bløtdyr.