Kanadagås

Kanadagåsa er en innført art i Norge, den ble satt ut første gang i 1936. Grunnen var et ønske å øke antall jaktbare arter. Kanadagåsas naturlige utbredelsesområde er det nordlige USA og Canada. Kanadagjessene oppholder seg gjerne i bynære områder, der de nyter godt av folks fôring, og de kan bli svært tamme og tillitsfulle.

 

Kanadagås Branta canadensis tilhører andefuglene, som består av svaner, gjess og ender. Gjessene kan deles i to slekter, grågjessene (Anser) og de andre mer fargerike gjessene (Branta). I Norge er det tre arter i Branta gruppa, kanadagås, hvitkinngås og ringgås. Kanadagåsa er ei stor og langhalset gås. Hode og hals er svarte med et hvitt felt på hodet. Kroppen er brunaktig.


Hvitkinngås er nærmest kanadagås i utseende, men den er mye mindre og ikke så langhalset. Hvitkinngås er gråaktig (kanadagås er brunaktig) og det svarte strekker seg helt ned på brystet (kanadagås, bare halsen er svart).
Reiret bygges på bakken, fôres med gras og dun. I april legges 5-6 (3-11) egg, som ruges av hunnen i 28-30 dager. Ungene er flyvedyktige etter 40-48 dager. Kanadagås lever av vegetabilsk føde.


Hekker i Norge hovedsakelig i barskogområder med innslag av dyrket mark, beite eller annen grasmark, og ved kysten. Som følge av at arten er utsatt har den en usammenhengende utbredelse. Den er mest tallrik i Trøndelag, Nord-Møre, Agder-fylkene, sørøstlige deler av Østlandet, Sogn og Fjordane og den sørlige delen av Hordaland. Utbredelsen er under endring, men om bestanden er synkende eller økende er usikkert. Bestandsstørrelsen er estimert til 2000-4000 par.
Kanadagås står på Norsk svarteliste for arter 2012 med risikovurdering SE (svært høy risiko). I enkelt områder i Oslo og Akershus gjøres det forvaltningstiltak i form av eggpunktering for å holde bestanden nede.


Kanadagjessene forflytter seg hovedsakelig lokalt til steder med åpent vann. Det foregår også noe regulært trekk, som f.eks. fra Trøndelag til Telemark og en del norske kanadagjess trekker over til Danmark. I kalde vintre forflytter de fleste seg ut til kysten.

Fakta

Tilhører andefuglene (Anseriformes).
Utsatt, første gang i 1936.
Usammenhengende utbredelse, mest langs sørlandskysten og på Østlandet.
Legger 5-6 egg i april.
Hyppig lydytrende.
Eldste kjente norske kanadagås 18 år.
Lever av planteføde, i vann og på land, benytter seg av vinterfôring.