Knoppsvane

Knoppsvana er kongsfuglen, både utfra sitt flotte utseende, sin status og fordi jakt på knoppsvaner tidligere mest ble drevet av kongelige og geistlige. Voksne knoppsvaner er helt hvite bortsett fra på nebbet. Knoppsvana er Norges største fugl, havørna kan ha større vingespenn, men knoppsvana er over dobbelt så tung.


Knoppsvane Cygnus olor tilhører andefuglene, som består av svaner, gjess og ender. To svanearter, knoppsvane og sangsvane, hekker i Norge. I tillegg ses dvergsvane på trekk. Både knoppsvane og sangsvane er helhvite bortsett fra nebbet. Knoppsvane har orangerødt nebb med svart felt innerst og en knøl i panna. Sangsvane har gult nebb med et svart felt ytterst. Ungfugler av begge arter har gråbrun fjærdrakt.


Knoppsvanene løfter ofte vingene, det gjør aldri sangsvanene. Sangsvanene virker også slankere enn knoppsvanene, og sangsvanene svømmer vanligvis med rett hals, mens knoppsvanene ofte holder halsen i en mykt bøyd S-form. De engelskspråklige navnene er betegnende for forskjellen i lydytring hos de to artene; knoppsvane – mute swan og sangsvane – whooper swan.


Knoppsvanene bygger et reir av stilker, i siv- eller takrørvegetasjon, eller på en liten holme. De legger 5-9 (11) egg i april-mai, som ruges i 35-41 dager, for det meste av hunnen. Ungene er flyvedyktige 120-150 dager gamle. Knoppsvanene er utpregede vegetarianere.


Knoppsvanebestanden i Norge er i oppgang og er beregnet til 480-725 par. Knoppsvanene hekker i kyst og lavlandsområder fra svenskegrensa til Rogaland, og i Oppland og Hedmark. Arten har de seinere årene utvidet utbredelsen nordover Vestlandet til Trøndelag og har ekspandert kraftig på Østlandet.


Knoppsvanene oppholder seg lenge utover høsten i nærheten av hekkeplassen, men trekker ut til kysten før vann og elver fryser til. En del fugler overvintrer i Danmark. I motsetning til sangsvanene holder knoppsvanene seg gjerne i tilknytning til bebygde strøk og menneskelig ferdsel. De kan f.eks. legge reiret i tilknytning til offentlige friluftsområder og om vinteren søker de ofte inn i havneområder og lar seg mate med brød. Knoppsvana er også kjent som parkfugl.


Knoppsvanene kan observeres i Dokkadeltaet i hele den isfrie perioden, fra midten av april til begynnelsen av november.

Fakta

Tilhører andefuglene (Anseriformes)
Hekker hovedsakelig langs kysten, men stor økning på Østlandet.
Legger 5-9 egg i april-mai.
I motsetning til sangsvane, lite lydytrende.
Eldste kjente norske knoppsvane 15 år.
Lever av planteføde, i vann og på land.
Dykker ikke, men beiter ved å strekke halsen mot bunnen.