Kvinand

Kvinanda har fått navnet sitt etter lyden den lager når den flyr opp. Vingene lager en høy vibrerende tone. På engelsk har den fått navnet Goldeneye etter hannenes signalgule øyne. Kvinanda er en av våre vanligste andearter og er særlig på vinterstid å se nær bebyggelse, der den leter etter ferskvannssnegler og andre smådyr i isfrie og næringsrike områder.


Kvinand Bucephala clangula har tradisjonelt vært regnet til gruppen dykkender, men i nyere inndeling plasseres den blant sjøendene. Den kan ses på som et bindeledd mellom fiskendene og de ærfugllignende endene. Kvinanda finner mat ved å dykke og lever hovedsakelig av animalsk føde.


Hannen har grønnglinsende svart hode med en hvit flekk mellom øye og nebb. Bryst og kroppssider er lysende hvite, ryggside svart. Hunnen har brunt hode og askegrå kroppssider. Kvinendene har et karakteristisk kurtisespill, der hannen kaster på hodet samtidig som den kommer med kraftige lydytringer.


Kvinanda er utbredt i barskogområder i hele landet bortsett fra Vestlandet. Den er vanligst på Østlandet og i Trøndelag, opptrer spred videre nordover. Høyvokst, gammel skog med større og mindre vann med sparsom kantvegetasjon er kvinandas opprinnelige tilholdssted. Reirhull i trær er dens fortrukne hekkeplasser, dette knytter den sterkt til skogsområder og spesielt til svartspett-områder.


Bestanden av norske kvinender er anslått til 15 000- 20 000 par. Bestandsutviklingen er lite undersøkt. En av de største truslene er antagelig moderne skogsdrift og dermed mangel på gammelskog med tilgang på reirhull. Kvinanda kalles ofte «skorsteinsanda» fordi den kan forville seg ned i skorsteiner og inn i hyttepeisene.


Kvinanda legger 7-9 (6-12) egg i mai-juni. Hunnen ruger i 29-30 dager. De nyklekte ungene hopper opp i reirhullet og kaster seg ned mot bakken. Ungene følger moren ned til nærmeste vann, som noen ganger kan være langt unna reirhullet. Ungene er flyvedyktige etter 57-66 dager. Kvinanda tar gjerne i bruk reirkasser, så utplassering av store kasser ved skogsvann kan være til god hjelp for kvinendene.


Kvinendene overvintrer langs norskekysten og i isfrie vassdrag i innlandet. En del trekker sørover for overvintring langs Nordsjø-kysten. Sørligst gjenfunn fra Frankrike og eldste norskmerkende fugl 7 år og 10 mnd.


Kvinendene finner normalt mat i fersk- og brakkvannsområder. Dietten består av muslinger, snegler, småkreps, insektlarver og småfisk, pluss litt vannplanter.

Fakta

En av Norges vanligste ender.
Mange overvintrer langs norskekysten.
Tilhører gruppen sjøender
Legger 7-9 egg i mai-juni.
Reir i hultre eller rugekasse.
Knyttet til barskogområder.
Lever hovedsakelig av animalsk føde.