Stokkand

Stokkanda er en av våre vanligste andearter og er godt kjent av folk flest. Den er mye brukt som tamand, ofte som krysning. Stokkand er også en vanlig parkfugl og kan bli forholdsvis «tam», blant annet fordi den nyter godt av brødfôring. Den er tilstede hele året, så sant det er åpent vann på gunstige steder, dvs. grunne områder med god vegetasjon.


Stokkand Anas platyrhynchos tilhører andefamilien, som består av svaner, gjess, gressender, dykkender og fiskender. Stokkanda tilhører gressendene (Anatini). Felles for gressendene er at de finner mat fra vannoverflaten, vanligvis uten å dykke helt under. Dette gjør at stokkanda er nokså fleksibel i sitt biotopvalg, så sant vann og tjern har en vegetasjonsrik kantsone.


Stokkandhannen har glinsende svartgrønt hode, hvit halsring og orangebrunt bryst. Stjerten har bred hvit kant og de svarte midtfjærene er opprullet mot spissen. Hunnen er brunspraglet. Begge kjønn har et artstypisk metallglinsende blått vingespeil med hvit kant på begge sider.


I Norge har stokkanda en meget vid utbredelse. Geografisk finner vi stokkanda hekkende i hele landet, men antallet minker mot nord og mot fjellområdene. Den er vanligst i lavlandet, gjerne i tilknytning til jordbruk og annen menneskelig aktivitet. Fôringen i byene gjør at bestanden har en høyere tetthet rundt byer og tettsteder enn ellers. Noen trekker til landene omkring Nordsjøen om vinteren.


Bestanden av stokkender er økende. Det er imidlertid bekymringsfullt at det settes ut stokkender til jakt og jakttrening. Det er stor fare for at disse utsatte endene blander seg med den ville bestanden. Dette kan føre til endring i det genetiske materialet, med innblanding av fremmede gener i den ville stokkandbestanden.


Stokkendene legger 8-10 egg i april-mai. Reiret legges skjult under en busk eller en stein. Det er hunnen som ruger, i starten er hannen tilstede og passer på i hunnens rugepauser. Etter hvert slår hannene seg sammen i småflokker og starter mytinga, som gjør at de er ute av stand til å fly en 4-ukers periode i juli-august. Hunnen ruger eggene i 27-28 dager. Ungene forlater reiret så snart de er tørre og vil være flyvedyktige etter 50-60 dager.


Dietten består av frø, gras, urter og smådyr, som den finner både i vann og på land. Stokkanda foretrekker grunne og næringsrike dammer, tjern, innsjøer og stilleflytende elver.

Fakta

Norges vanligste and, etter ærfugl.
Mange overvintrer i Norge.
Vanlig parkfugl.
Brukes som tamand, ren eller i krysning.
Tilhører gressendene.
Legger 8-10 egg i april-mai.
Lever hovedsakelig av vegetabilsk føde.