Fossekall

Fossekallen er eneste spurvefugl som finner all sin mat i vann. Fossekallen oppholder seg ved og i vann hele året. Fossekallen ser ut som en gentleman i smoking. Den oppfattes av mange som en tøffing, siden den kan oppholde seg i sterkt strømmende vann og særlig fordi den bader hele året. Den ble valgt til Norges nasjonalfugl i 1963.


Fossekallen Cinclus cinclus er stor som en trost, dvs. den er 17-20 cm lang og veier 50-80 g. Hannene er størst. Ellers er kjønnene like. Fossekallen er brunsvart på ryggen og buken, hodet er mørkebrunt, øvre del av buken kan være brun/rustbrun og brystet er hvitt.


«Vår» fossekall er en av fem arter fossekaller i verden. Alle fem har omtrent likt levevis. Fossekallen er avhengig av et variert og mest mulig intakt elvemiljø. Reiret vil gjerne fossekallen plassere på et sted i elva der det fosser og bruser mest mulig. Den legger gjerne reiret på en fjellhylle eller i en fjellsprekk nært ved en foss, og er det muligheter legger den reiret bak fossen. Også maten finner fossekallen i dette elvemiljøet, den leter helst etter næring på elvestrekninger med grunne stryk i veksling med roligere partier.


Reiret til fossekallen ser ut som en iglo, det består av et ytterreir i mose med tak og vegger, og en åpning omtrent så stor som en hånd. Inne i dette mosereiret bygger fossekallen et «vanlig» reir av strå. Fossekallene legger 5-6 egg i april-juni, som ruges av hunnen i 16-17 dager. Begge foreldrene fôrer ungene som blir i reiret i 20-24 dager.


Hovedføden til fossekallen er de vannlevende stadiene av døgnfluer, vårfluer og steinfluer. Den spiser også andre vanninsekter, snegler, muslinger og enkelte fisk. Fossekallen tåler godt mange kuldegrader og kaldt vann, den har en ekstra stor fettkjertel på overgumpen som brukes til impregnering av fjærdrakten.


Fossekallen er avhengig av åpent vann, og så lenge den finner dette kan den være i hele Norge året rundt. Det er likevel en betydelig andel av de norske fossekallene som trekker sørover om vinteren, trekkretningen er sørøstlig, og Danmark og Sør-Sverige er de viktigst overvintringsområdene.


Den største trusselen mot norske fossekaller er den omfattende småkraftverksutbyggingen. Uten at det utføres avbøtende tiltak (bl.a. kasser) vil dette kunne redusere antall hekkende par.

Fakta

Eneste norske art i fossekallfamilien.
Hekker i hele Norge
Dykker og svømmer, uten svømmeføtter.
Legger 5-6 egg i april-juni.
Reiret plasseres helst ved foss.
Norges nasjonalfugl (1963).
Hovedføde døgnfluer, vårfluer og steinfluer.