Storlom

To lommer hekker i Norge: Smålom og storlom. Storlommen Gavia arctica er en av våre «villmarksfugler», mang en nattevandrer har blitt skremt av dens klangfulle sang en sen nattetime eller i grålysningen. I blant kan storlommens rop minne om et menneske i nød. Har du lært deg storlommens lyder vil dette berike villmarksopplevelsen.


Foruten smålom og storlom, som hekker i Norge, kan vi langs kysten se islom og gulnebblom på vinteren. Lommene er sterkt tilpasset til liv i vann og er svært dårlige til å ta seg fram på land. Beina er plassert helt bak på kroppen, slik at de bare kan vralte eller skubbe seg fram når de er på land. Derimot er lommene sterkt spesialiserte svømmere, kroppen er strømlinjeformet og beina er som effektive propeller.


De viktigste draktforskjellene mellom smålom og storlom er at smålommen har rød strupe, mens storlommen har svart strupe, og at storlommen har mønstret rygg, mens smålommen ikke har det. Storlommen har en slank strømlinjeformet kropp og et dolkeformet nebb. Kroppsoversiden har svart-hvitt rutemønster, hodet er grått, strupen svart og hals og bryst har svarte og hvite lengdestriper.


Storlommen legger 2 (1-3) egg i mai-juni, som ruges av begge foreldre i 28-30 dager. Ungene er flyvedyktige etter 60-65 dager. Storlommens reir en grunn fordypning like i vannkanten. Det plasseres slik at fuglene kan gli ned i vannet ved fare. Denne plasseringen gjør at reiret er svært utsatt for vannstandsendringer.


Storlommen foretrekker store, fiskerike, vegetasjonsfattige klare vann og innsjøer. Hovedføden er fisk. I tillegg tas noe krepsdyr, ormer og bløtdyr. Antagelig er ørret, sik og røye viktigste sommernæring i ferskvann. Fuglene kan fiske både i nabovann og i sjøen, i tillegg til hekkevannet. Storlommen forekommer i hele landet, hovedsakelig i skogstrakter og høyereliggende områder. Den er mest tallrik fra Østlandsområdet gjennom Trøndelag til Finnmark. Hekkebestand 1 250-2 500 par.


På vinteren trekker storlommen ut til kysten, og kan finnes overvintrende langs hele norskekysten. Det er sannsynlig at deler av den sørnorske bestanden overvintrer langs kysten av Vest-Europa, mens nordnorske fugler antagelig følger den skandinaviske hovedtrekkruta til Svartehavet og Kaspihavet.


Lommene har tidligere vært utsatt for etterstrebelse fordi de ble regnet som skadefugler. I dag vet vi at dette er ubegrunnet og at de har en viktig funksjon i overbefolkende fiskevann.

Fakta

Hekker i store, fiskerike, vegetasjonsfattige vann.
Overvintrer langs kysten og ned til Svartehavet.
Reir i grop på bakken, svært nær vannkanten.
Legger 2 egg i mai-juni.
Fiskespiser.
Forekommer i hele landet.
Vannkraftutbygging og regulering er ugunstig.
Noe utsatt for å drukne i fiskegarn.