Storspove

Vadefuglene kan deles inn i småsniper, bekkasiner, rugder, storsniper, steinvendere og svømmesniper. Storspova Numenius arquata tilhører storsnipene og er vår største vadefugl. Storspovene er blant de første vårtegnene. Storspove kjennes på sitt lange nedoverbøyde nebb, som er nærmere en tredjedel av kroppslengden, og kan bare forveksles med den mindre småspoven.


Fire spovearter hekker i Norge; storspove, småspove, svarthalespove og lappspove. Storspova er først og fremst knyttet til kysten, men hekker også i Oslofjordområdet og nordover på Østlandet. Den hekker på myrer, strandenger, beitemarker, åkrer og annen kulturmark. Hekkeplassene kan gjerne ha innslag av våte partier.


Drakten til storspoven er jevnt streket og tverrflekket, gråbrun uten iøynefallende karakterer. Storspove har ikke lyst issebånd slik som småspove. Lengde 48-57 cm (derav nebb 9-15) og vingespenn 89-106 cm. Kjønnene har lik fjærdrakt, men hunnen har det lengste nebbet. Hannene markerer hekketerritoriet med fluktspill, og er derfor svært lette å oppdage på våren.


Hekkebestanden av storspove er på 2 000-3 000 par og er nedadgående. Storspove står på Norsk rødliste for arter 2015 under kategorien «sårbar» (VU).


Storspovene legger 4 (3-5) egg i april-mai. Reiret er en grop i bakken som fôres med gress etc. Eggene ruges av begge kjønn i 26-30 dager. Ungene forlater reiret så snart de er tørre, og er flyvedyktige ca. 5 uker gamle. Hunnen forlater ungene forholdsvis tidlig, mens hannen blir hos ungene omtrent fram til flyvedyktig alder. Storspovene lever av insekter, meitemarker, snegler, små krepsdyr, bær etc. Ungene må finne maten selv.


Som hos de fleste andre vaderarter har storspovene flere strategier for å unngå at reiret blir oppdaget. De kan ligge helt stille for ikke å bli sett. De kan forlate reiret og spille skadet for på den måten å trekke predatoren bort fra reiret. Eller de kan forsvare reirområdet med skinnangrep og høylytt varsling. Etter at ungene er klekt varsler foreldrene når en fare dukker opp, og ungene legger seg raskt ned og trykker, eller løper i skjul. Ungene ligger helt stille så lenge foreldrene kommer med varsellåter.


Storspovene trekker i sørvestlig retning, de fleste overvintrer på De britiske øyer og noen på vestkysten av Europa sør til Biscayabukta. Høsttrekket kan for ikke hekkende fugler og hunner begynne allerede i juni. De fleste fuglene returnerer til Norge i mars-april.

Fakta

Norges største vader.
Tilhører gruppen storsniper.
Har langt nedoverbøyd nebb.
Legger 4 egg i april-mai.
Spiser både animalsk og vegetabilsk føde.
«Sårbar» på Norsk rødliste 2015.
Overvintrer i Vest-Europa.