Grågås

Grågåsa er i Norges kystgås fram for noen, men den blir stadig vanligere å se i innlandet. Mange tenker på den som Norges vanligste gåseart, og at det er grågås som danner gåseploger vår og høst. Det stemmer at grågåsa er den vanligst hekkende gåsearten på fastlandsnorge, men gåseplogene som ses vår og høst er hovedsakelig kortnebbgjess.

 

Grågåsa Anser anser tilhører andefamilien. Den er en av seks gåsearter som er observert i Dokkadeltaet. De andre er sædgås, kortnebbgås, tundragås, hvitkinngås og kanadagås. Bortsett fra kanadagåsa blir de andre gåseartene observert på trekk, spesielt om våren. Grågås og kortnebbgås er de vanligste av de trekkende. Kanadagåsa er å se i deltaet i hele den isfrie perioden. Kanadagåsa er en innført art og det er ikke ønskelig at den skal hekke i reservatet.


Andefamilien består av svaner, gjess og ender. Grågås, sædgås, kortnebbgås og tundragås tilhører de grå gjessene (Anser-slekten), mens hvitkinngås og kanadagås tilhører de «fargerike» gjessene (Branta-slekten). Alle er tilknyttet vann, de har store svømmeføtter og er gode svømmere. Gjessene dykker ikke, men stikker hodet ned i vannet for å finne mat, ofte med stjerten stikkende rett til værs. Gjessene er plantespisere, og de finner mat både i vannet og på land. Grågåsa er en graseter, og beiter i stor grad på gras og urter.


Grågåsa øker både i antall og utbredelse, og består nå av 18 000-21 000 par. Grågåsa hekker langs det meste av Norges kyst. Grågåsa er sky, spesielt i hekketida. Den legger reiret mellom vegetasjon eller i fjellkløfter, det bygges av mose, gras, lyng, dun og fjær. Grågåsa legger 5-6 egg i april-mai, fargen er skittenhvit. Eggene ruges av hunnen i 27-29 dager. De nyklekte ungene varmes i 1-2 dager og føres deretter ned til vann, der de svømmer sammen med foreldrene. Ungene begynner å fly når de er 50-60 døgn gamle.


Grågåsa feller (myter) svingfjærene i juli og blir da uten flyveevne en tid. Grågåsa kommer til Norge i mars-april og forlater landet igjen i september-oktober. Overvintrer i SV-Europa, med hovedvinterkvarter i Spania. En del overvintrer langs kysten av Sør-Norge og enkelte også i de store vassdragene i innlandet. Ringmerking av norske grågjess har gitt en aldersrekord på 15 år og 4 mnd., og det sørligste gjenfunnet er fra Algerie.

Fakta

Tilhører Anser-slekten (også kalt grågjess).
Hekker hovedsakelig langs kysten.
Legger 5-6 egg i april-mai.
Stamform til tamgjessene.
Eldste kjente norske grågås 15 år.
Lever av planteføde.
Dykker ikke, men stikker hodet ned i vannet.