Sivspurv

Sivspurven er en av fuglene som er utbredt over hele landet. Den er mange steder svært alminnelig. Syngende hanner kan ofte sitte eksponert og med sine kontrastrike hodetegninger er de forholdsvis iøynefallende. Likevel er sivspurven en fugl som kan oppleves som anonym og som mange ikke kjenner.


Sivspurven Emberiza schoeniclus hører til en familie som kalles buskspurver, med 6-7 hekkende arter i Norge. Andre eksempler i denne familien er gulspurv og snøspurv. Buskspurvene har et mellomkraftig nebb, de lever hovedsakelig av insekter og frø. Sivspurven hekker i takrørbelter, siv og busker på fuktig mark eller langs innsjøkanter. I fjellet hekker den i vier langs elver og strender. Sivspurven er utbredt over hele landet, fra kyst til høyfjell.


Drakten til sivspurven er for det meste brun og beigehvit med mørk lengdestreking samt hvite stjertsider. Hanner i sommerdrakt har svart hode og strupe med hvit halskrage og hvit skjeggstripe.


Sivspurven legger 5 (2-7) egg i mai-juni (juli), som ruges av begge foreldre i 12-14 dager. Ungenes reirtid er 10-13 dager. Reiret plasseres på bakken mellom vier og dvergbjørk, i rør- eller sivskog. Det er bygd av strå og fôret med hår. En del av sivspurvene kan ha to kull.


Selv om sivspurvhannen kan sitte eksponert når den synger, er sivspurven likevel et godt eksempel på hvor nyttig det er å kjenne igjen fuglene på sangen. Dette blir enda viktigere utenom selve hekketiden, da opptrer sivspurvene mere anonymt, men hvis man kjenner lokkelyden, oppdager man fort om sivspurven er til stede.


Sivspurven ankommer hekkeområdene i Norge forholdsvis tidlig, i mars-mai. De trekker sørover igjen i september-oktober. Sivspurvene følger vestkysten av Europa til vinterkvarterene som hovedsakelig ligger i Frankrike og Spania. Enkelte kan overvintre langs kysten av Sør-Norge. Sørligste gjenfunn av norskmerket sivspurv er i Spania, og norsk aldersrekord er 6 år og 2 mnd.


En del fugler i jordbrukslandskapet og i fjellet har i løpet av 2000-tallet hatt tilbakegang. Sivspurven hører med blant disse. Bestanden ble i 2015 estimert til 200 000- 500 000 par.


Sommerstid spiser sivspurvene i Norge for det meste insekter og edderkopper, mens utover høsten går de over til å spise frø av vannplanter, takrør og gras. Nebbet til sivspurven kan variere fra spinkelt til kraftig mellom underarter, etter hva som er viktigste føde i de ulike områdene.

Fakta

Tilhører familien buskspurver.
Sommergjest, trekker til Frankrike og Spania.
Reir på bakken, i kratt eller siv.
Legger 5-6 egg i mai-juni.
Insekt- og frøspiser.
Utbredt over det aller meste av Norge.
«Nær truet» på Norsk rødliste 2015.