Skjøtsel

Skjøtsel innebærer å ta vare på naturtyper, arter og landskapstyper. Når den menneskelige aktiviteten opphører, vokser marka igjen og planter og arter som er blitt avhengige av bruken, forsvinner gradvis.

I hovedsak er det landskap, noen separate arter, samt forskjellige utforminger av vegetasjon som tidligere har vært utnyttet i forbindelse med menneskelig aktivitet og har blitt slått, beitet og lignende som trenger skjøtsel. For å kompensere for opphørt hevd, jobber DNV med ulike former for skjøtsel for å holde slike arealer åpne eller for å etterligne tidligere aktiv bruk. Slått, rydding, brenning og fjerning av problemarter er noen av tiltakene som brukes som skjøtsel.

 

Mange plantearter knyttet til menneskelig aktivitet er avhengig av å ha det lysåpent og næringsfattig. Tidligere tradisjonelt drevet slåttemark var lite eller ikke gjødslet, og vegetasjonen ble kuttet relativt ofte og ble lavvokst med lyskrevende planter som hovedinnslag. Disse artene klarer seg dårlig i det moderne jordbrukslandskapet, og vi finner ofte bare rester av dette vegetasjonssamfunnet i gjenværende arealer av slåttemark og andre steder hvor gress blir slått og annen vegetasjon holdt nede, slik som i veikanter.

 

Tradisjonell utnyttelse av myrvegetasjon er også opphørt, de fleste steder for over hundre år siden. Men da gjenvoksing på myr går svært langsomt grunnet de fuktige forholdene, lar myr seg restaurere selv etter langvarig opphør av hevd. Ved slått og rydding av gamle slåttemyrer kan man oppnå den samme artsrikdommen av blant annet orkideer som fantes i naturtypen før. I Oppland står DNV for skjøtselen av to store slåttemyrer.

 

DNV utfører mange skjøtselsoppgaver spesielt i løpet av sommerhalvåret. Oppdragene kommer både fra private grunneiere, kommuner og Fylkesmannen. DNV bistår gjerne med skjøtselsråd for sjeldne og truete naturtyper, og utfører også de fleste av de praktiske skjøtselsoppgavene. Ta kontakt ved interesse.