Restaurering av masseuttak

Restaurering av natur har fått økt interesse og fokus med tiden, både for å hindre tap av biologisk mangfold, men også redusere negative effekter av naturinngrep. Målet med vegetasjonsetablering etter endt masseuttak er å føre det berørte arealene tilbake til den økologiske tilstanden det var før inngrepet startet, og at det berørte arealene ikke skal skille seg ut fra omgivelsene i ettertid. Vegetasjon i slike områder er viktig for å minske effekten av erosjon, men det er også viktig for økosystemet, vannhusholdning og klima.


Masseuttak kan variere fra noen få år til flere tiår. Det er pålagt å både ha en restaureringsplan og øremerka sum for restaurering før masseuttaket kan begynne. Det ideelle er å få arealet tilbake til samme stand/bruk som før masseuttaket starta. Dersom masseuttaket ligg i nærheten av bebyggelse kan det være aktuelt med endra arealbruk, f.eks. jordbruk, skogbruk, beite, div. industriområder og lignende. Det kan også være aktuelt å tilrettelegge for skibakke, boligutbygging, tjern, lysløype og friområder.


Restaureringa vil gå ut på terrengutforming, utlegg av løsmasser og vegetasjonsetablering med stedegen vegetasjon. Det er viktig å kartlegge naturtypene i de uberørte området før valg av restaureringsmetoder.
Tiltak i grustak:

• Permanente skråninger/hellinger må aldri være brattere enn 1:2.
• Jordbruksareal bør ikke være brattere enn 1:7 av hensyn til utvasking av jord og sikkerhet.
• Skogbruksareal bør ikke være brattere enn 1:3 av driftstekniske hensyn og sikkerhet.
Tiltak i steinbrudd:
• Restsprengning.
• Rensk av fjellskjæringer.
• Paller (trappetrinn) med maksimal høyde på 7-8 m og dybde på 8-10 m.

 

Under terrengutforminga er det viktig å lage voller med avrenning, spesielt i bratte skråninger, for å lede vekk vann og redusere erosjonsfaren. Det er også viktig å minimere forurensing fra avrenning som kan ha negativ påvirkning på økosystemene. Etter terrengutforminga må det tilføres 20-30 cm overflatejord (unngå forurensa jord med ugress og fremmedarter). Her bør jordmassen som ble lagt til side før masseuttaket starta legges tilbake.

Vegetasjonsetablering:

• Så/plante (naturlige stedegne arter, pionerplanter, tørketolerante, sterkt rotsystem).
     I store areal/skråninger kan der være aktuelt med sprøytesåing.
• Gjødsle (små og hyppige mengder, bland gjerne bark, kloakkslam og torv inn i grus/stein-massene).
• Organiske matter som brytes ned ved tid (stabilisere massene og gjøre det mulig for vegetasjon å etablere seg).
     Arbeidskrevende og kostbart sammenliknet med sprøytesåing
     Anbefales på krevende lokaliteter med spesielle behov.
• Naturlig revegetering/suksesjon etter terrengutforming.

     Langsom, men rimelig prosess.