Verdens Våtmarksdag

Verdens våtmarksdag arrangeres over hele verden den 2. februar hvert år. Selv om dagen sesongmessig ligger noe dårlig plassert i forhold til den nordlige halvkule, markerer DNV alltid dagen med et arrangement.

Den 2. februar er datoen for inngåelsen av våtmarkskonvensjonen eller Ramsarkonvensjonen som ble inngått mellom flere av verdens land i byen Ramsar i 1971. Konvensjonen, eller avtalen, omhandler vern og beskyttelse av våtmark internasjonalt. I Norge har vi nå 63 områder (pr. 23.3.2017) vernet som Ramsarområder, Dokkadeltaet naturreservat er et av dem.

 

Våtmarker er internasjonalt en av de mest truete naturtypene vi har. Nedbygging, drenering og oppgraving gjør at flere naturtyper innenfor våtmark blir stadig sjeldnere. I en tid med mer ekstremvær og usikker utvikling, kan våtmarkene være essensielle for å forhindre noen av følgene av større og mindre naturkatastrofer ved å virke flomdempende og regulerende på store og plutselige vannmasser. Men dette kan kun fungere om våtmarkene er intakte.

For mange mennesker i verden er også våtmarkene tett knyttet til overlevelse i form av matressurser som fiske, rent vann og som transportveier. For fattigere land er ødeleggelse, forurensing eller drenering av våtmarker uopprettelige tap som går ut over store folkemengder. Tap av våtmark er også tap av rent vann, mat og andre livsnødvendige naturressurser.

 

Selv om vi i Norge er i den kalde årstiden den 2. februar, har våtmarker særpreg også om vinteren med sine islagte elver og vann, og i årene 2011-2013 ble det bygget iskunst i Dokkadeltaet for å markere dagen. De siste årene har vi i samarbeid med Lands Museum markert dagen med foredrag, bilder og utstillinger knyttet til våtmark. Blant annet har myr stått i fokus, en mye glemt og underkjent naturtype som yter mange økosystemtjenester blant annet i form av flomdemping, rent vann og karbonlagring.

 

Våtmarker i flere av sine former er også svært viktige for artsmangfoldet. Spesielt er mange fugler avhengige av våtmark for å finne mat og som raste- og hekkeplass. I deltaområder er næringsinnholdet høyt og tilgangen på mat stor, og her finner vi svært mange vannfugl som blant annet ender, vadere, traner, svaner og dykkere. I tillegg er det mange andre fuglearter som finner mat her, som for eksempel linerler, stær, kråker, måker, rovfugler, små spurvefugler osv. I tilknytning til myr er arter som trane, orrfugl, gulerle, bekkasiner, vadere og mange flere avhengige av denne jevnt fuktige naturtypen som stadig blir sjeldnere.

 

Torvuttak og skogplanting har ført til at store myrområder i Norge er blitt ødelagt eller skadet. Mange elver, særlig i kulturlandskapet, er blitt sterkt endret etter menneskelige behov. I Norge er det de siste årene satt fokus på restaurering av slike myrer og elver som er blitt drenert eller har fått elveløpet endret ved menneskelig aktivitet. DNV jobber p.t. med flere myrrestaureringer samt remeandreringer av elveløp for å tilbakeføre naturtypene til mer opprinnelig tilstand (se mer under fanen ”Prosjekter”).

 

I Norden har vi også opprettet en nordisk våtmarksdag som arrangeres den 2. september, på grunn av at Verdens våtmarksdag faller i vårt vinterhalvår.

Iskunst i Dokkadeltaet. Foto: Thor Østbye

 

Foto: Thor Østbye