Utstillingen "biologisk mangfold i våtmark"

Interesert i å lære mer om Våtmark? Våtmarkssenteret har sammen med Lands Museum laget en utstilling om biologisk mangfold på museet på Dokka. Her kan du lære mer om myr, beverskapt våtmark, bekk/elv og elvedelta. Utstillingen finner du ved Lands Museum i Dokka (Villavegen 45), og den er åpen tirsdag-fredag fra klokka 09.00-15.00 hele året. I sommerhalvåret er det utvidete åpningstider.

Utstillingen inneholder fire utvalgte våtmarkstyper; myr, beverskapt våtmark, bekk/elv og elvedelta. De utvalgte våtmarkstypene er alle karakteristiske for regionen, og i hver våtmarkstype presenterer vi et utvalg karakteristiske arter med vekt på deres biologi og økologi. Utstillingen er et fast innslag på Lands museum.

 

Utstillingen har som mål å fremme økt interesse og kunnskap om våtmark med spesiell vekt på våtmarkenes variasjonsbredde på indre Østlandet og deres betydning for et rikt plante- og dyreliv. Det er et mål at utstillingen skal markere alle sitt ansvar for å bidra til å stanse forringelse og tap av sårbare og truede våtmarker og det mangfold av livsformer som lever der

Hva er våtmark?


Våtmark er grunne livsmiljøer dekket av vann hele eller store deler av året, og livsmiljøer hvor vann finnes like under markflaten. Våtmark finnes i et spekter av typer og variasjoner i både stillestående og rennende ferskvann, brakkvann og saltvann, fra tundra til troper, og dekker 4-6 % av jordens overflate. Våtmarkene er blant jordens mest produktive områder med et stort biologisk mangfold. Med biologisk mangfold mener vi mangfoldet av livsmiljøer, levende organismer og deres arvestoff.


I Norge forekommer våtmarkene ofte som en mosaikk i landskapet enten det er i fjellet, i barskogen, i kulturlandskapet eller i marine kystområder. De vanligste våtmarkstypene i innlandet i Sør-Norge er ulike typer myr, elvedeltaer, grunne elvestrekninger, elveslettelandskap med evjer, kroksjøer og flommarksområder, grunne og vegetasjonsrike småvann, dammer og tjern, fuktenger og sumpskog, beverdammer og grunne bukter og viker i større innsjøer.

Hvorfor er våtmark viktig?
Våtmarkene er blant jordens mest produktive områder med et stort mangfold av ulike organismer. Det tilligger oss et særlig stort ansvar å ta vare på dette viktige livsmiljøet. Drenering og tørrlegging for videre omforming til andre landskapstyper, forurensning og overutnyttelse av våtmarkenes ressurser er dessverre eksempler på menneskenes forvaltning av våtmarkene. Våtmarkene er blant de mest truede økosystemer på jorda.

 

Myr
Myr er den vanligste våtmarkstypen i Norge og utgjorde opprinnelig ca. 10% av Norges landareal. Dessverre førte omfattende drenering av myr på 30, 40 og 50-tallet til en kraftig reduksjon av denne naturtypen. Hensikten med dreneringen var å øke skogproduksjonen i landet. Grunnvannstanden ble senket og myrenes store evne til å magasinere vann ble redusert. Dette førte til at nedbør raskere rant ut av nedslagsfeltet og ut i vassdragene. Bekker og elver har derfor blitt sterkere utsatt for store vekslinger i vannføringen.
Mange myrer kan regnes som naturen sitt eget bibliotek. De er kjølige og oksygenfattige, noe som gjør myrene i stand til å bevare biologisk materiale. Pollen og andre planterester, som vi kan finne i ulike lag i myrene, er en viktig kilde til kunnskap om fortidens klima og plante- og dyreliv. Dette kan framstå som viktige referanser for vår tids forvaltning spesielt i forhold til klimaendringene.

 

Beverskapt våtmark
Beveren er en naturlig del av pattedyrfaunaen i Norge, og arten vandret tidlig inn i landet etter istiden. Beveren påvirker økosystemet både på land og i vann ved å nyskape våtmark. Vi kaller beveren for en nøkkelart fordi dens endringer i skoglandskapet har stor betydning for mange andre dyrearter. Den bringer med seg raske og omfattende forandringer ved dannelse av våtmarker i form av åpne stillestående vanndammer. Etter noe tid vil slike dammer forlates og de omdannes til rike og frodige enger etter at demningene ikke lenger vedlikeholdes og vannet tappes ut. Beveren blir ofte møtt av oss mennesker med liten forståelse for dens eksistens og dens viktige økologiske rolle. Dette skjer når den lokale offentlige forvaltning tillater grunneieren å bruke gravemaskiner for å fjerne beverdammer. Områder som beveren på nytt møter etter 150 – 200 års fravær, preges og av menneskeskapte inngrep som har forringet beverens leveområder med blant annet utstrakte dreneringstiltak og vassdragsreguleringer.

 

Elv og bekk
Svært store inngrep i vassdragene i Norge er forårsaket av vannkraftutbyggings-prosjekter med etablering av store reguleringsmagasiner og betydelige endring av vannstand og vannføring i elver og bekker. Mange arter ferskvannsfisk har vandringer i elver og bekker i forbindelse med gyting. Deres vandringsveier og gyte- og oppvekstplasser blir ofte betydelig skadet etter slike reguleringsinngrep.
Elveslettelandskapet er karakteristisk for flere av de større elvene på Østlandet. Dette landskapet inneholder gjerne en mosaikk av kroksjøer, meandere, forgreinede elveløp, sandbanker og flommarksvegetasjon med en rik og mangfoldig flora og fauna. Med økt press fra både vassdragsutbygging og flomsikringstiltak er elver og bekker fortsatt utsatt for store inngrep.

 

Elvedelta
Elvedeltaene er forbundet med et særdeles rikt plante- og dyreliv og dermed særlig sårbare for inngrep. Elvedeltaene har igjennom tiden blitt anvendes av oss mennesker til mange ulike formål. Spesielt i Sør-Norge ble det utført svært mange skadelige inngrep i denne naturtypen før dagens overvåkningen kom igang. I alt 39 elvedeltaer i Sør-Norge er nedbygd slik at de helt har mistet sin funksjon som et naturlig økosystem.