Dokkadeltaet naturreservat

Ramsar-området Dokkadeltaet naturreservat er vernet hovedsakelig ut fra områdets betydning for trekkende og hekkende vannfugler. Det er et viktig område for trekkruter over Sør-Norge og det er observert over 220 fuglearter i reservatet.

Dokkadeltaet ble vernet som naturreservat i 1990 og fikk status som Ramsar-område i 2002. Elvedeltaet representerer vassdragene Etna og Dokkas utløp i Randsfjorden. Elvene har bygget opp et stort deltaområde bestående av to hovedløp og en lang rekke bakloner, elvevoller, kanaler, elveslynger og sumpområder. Tidligere var området benyttet til slått og beite, og kulturpåvirkningen er fortsatt tydelig. Dokkadeltaet er i motsetning til de fleste andre større innlandsdelta lite berørt av tekniske inngrep. Derimot har naturlige gjengroingsprosesser og menneskelig aktivitet innvirkning på dette naturrommet.

 

Deltaet er lett tilgjengelig og mye brukt i forbindelse med friluftsliv og næringsutøvelse, så som båtliv, fiske, jordbruk, sagbruksvirksomhet, jernbane, bygninger og kulturminner.
Dokkadeltaet er en av de største og mest betydningsfulle rasteplassene langs en av hovedtrekkrutene på Østlandet for trekkende vannfugl. Mudderbankenes tørrlegging i april og mai øker tilgjengeligheten av næringsdyr, samt at deltaets høye biologiske produksjon gir gode fødebetingelser for betydelige konsentrasjoner av mange fuglearter. En lang rekke sjeldne, sårbare og truete fuglearter opptrer i verneområdet, og totalt 56 arter fra «Norsk rødliste for arter 2015» er påvist. Under vårtrekket opptrer flere arter i store antall. Blant dem er det observert toppdykker, kortnebbgås, krikkand, toppand, trane, heilo og gluttsnipe. Deltaets varierte våtmarksnatur gir en artsrik hekkefuglfauna i verneområdet. Vannfugl, dagrovfugler, ugler og spurvefugl så som flere sjeldne og fåtallige fuglearter, blant dem toppdykker, skjeand, knekkand, jordugle, kattugle, dvergspett, vendehals og rosenfink finner egnede hekkeplasser i deltaområdet. Høsttrekket starter allerede i august og varer fram til islegging i november. I år med lav vannstand er innslaget av arktiske vadere betydelig i august og september. Tundralo, polarsnipe, dvergsnipe og tundrasnipe er eksempler på slike arter. Gressender, dykkender, gjess og svaner benytter deltaet helt til isleggingen presser dem videre sørover. I tillegg trekker mye spurvefugl og noen rovfugl gjennom deltaet også om høsten. Høsttrekket har innslag av sjeldne fuglearter som gråstrupedykker, lappfiskand, sivhauk, aftenfalk, dvergmåke, alke.

 

Pattedyr som elg, grevling, rådyr, mink, snømus, rødrev, røyskatt, ekorn og hare bruker deltaet som fast tilholdssted. Det har blitt gjort regelmessige observasjoner av firfisle, småsalamander, buttsnutet frosk og padde. De elleve fiskeartene som finnes i Randsfjorden er gjedde, ørret, røye, mort, nipigget stingsild, trepigget stingsild, abbor, krøkle, bekkeniøye, ørekyte og sik.

 

Kilde: “Forvaltningsplan for Dokkadeltaet naturreservat” ved Fylkesmannen i Oppland.

Knoppsvane i Dokkadeltaet. Foto: Thor Østbye