Levende våtmark

Våtmark er sonen mellom vann og land. Våtmark har et stort artsmangfold. Elementet vann bidrar til variasjon og er en dimensjon som øker opplevelsen for den besøkende.

Våtmarker omfatter en rekke ulike naturtyper som utgjør grensesonen mellom land og vann. Strandsoner, myrer, elver, skogkledde våtmarker, deltaer og innsjøer er de typiske norske våtmarkene. Disse områdene er grunnleggende viktige for ivaretakelse av naturmangfoldet. Naturtypene er blant verdens mest truede økosystemer samtidig som de bidrar til en lang rekke økosystemtjenester av stor betydning for menneskelige samfunn, økonomi og livskvalitet. Blant de største truslene mot norske våtmarker er nedbygging, drenering, skogplanting, forurensning, påvirkning fra vannstandsregulering, forsøpling, industrialisert landbruk og spredning av fremmede arter. Flere av de mest truede naturtypene i Norge er knyttet til våtmarker og et stort antall arter på norsk rødliste lever i våtmarksområder. På verdensbasis forringes våtmarkene raskere enn noen annen naturtype.


Naturmangfoldbegrepet omfatter biologisk mangfold, landskap, økologiske prosesser og sammenhenger. Naturmangfoldet er viktig for balansen i naturen og må ivaretas uavhengig av den direkte nytteverdien det har for mennesket. Økosystemtjenester er definert som den nytten vi har av naturen. Ren luft og rent vann, mat, fiber, drivstoff, biokjemikalier og genetiske ressurser, plantepollinering og resirkulering av næringsstoffer er eksempler på økosystemtjenester. Mange av tjenestene har en regulerende nytte, blant dem beskyttelse mot naturkatastrofer som flom, storm og erosjon, og beskyttelse mot global oppvarming ved at skog og andre planter tar opp CO2.

 

«Økosystem Dokkadelta» er vassdragsnaturen i Synnfjell, Etna, Dokka og Randsfjorden i kommunene Nordre Land, Søndre Land og Etnedal. I økosystemet ligger Ramsarområdet Dokkadeltaet naturreservat, to fredete elver, flere naturreservater, en bit av Langsua nasjonalpark og kommunesentrene Bruflat, Hov og Dokka. Økosystem Dokkadelta var et av femten nasjonale prosjekter i programmet “Naturarven som verdiskaper” (2009-2013) initiert av Miljøverndepartementet og Kommunal- og Regionaldepartementet. Innenfor Økosystem Dokkadelta har vi utviklet kunst i natur utstillingen “Erfaringsstoler i Økosystem Dokkadelta” som er å finne i forskjellige naturrom og skal oppmuntre mennesker til å bruke tid i naturen. Gjennom kunnskap og kunst ønsker vi å gjøre mennesker mer nysgjerrige på natur. Natur som gir utsikt og innsikt.


Opplevelse av vann og vassdrag i Økosystem Dokkadelta
Vassdragsnaturen har vært en del av livet i Land gjennom flere tusen år, men bruken av vannet som ressurs og elvene som transportårer har blitt forandret totalt gjennom de siste femti år. Samtidig har også vår måte å oppleve en elv eller en myr forandret seg. Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS ser på naturveiledning som en vei til å skape et helhetlig bilde og dermed forståelse for natur.


CEPA, communication, education, participation, awareness er et konsept som blir brukt i formidlingsarbeidet av Ramsarkonvensjonen. Basert på CEPA tilnærmingen har Direktoratet for naturforvaltning utarbeidet en handlingsplan for hvordan formidlingen av verdien av våtmark kan styrkes i Norge. I tråd med konseptet om å øke kunnskapen om våtmarkers verdi for mennesker og naturens mangfold, ønsker vi å oppnå en bedre ivaretakelse av våtmark i Norge.

 

Norsk våtmark i et globalt perspektiv

Våtmarkskonvensjonen, også kalt Ramsarkonvensjonen ble undertegnet i byen Ramsar i Iran 1971. Konvensjonen er en internasjonal avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmark. Konvensjonens medlemsland forplikter seg til å følge opp en rekke forpliktelser i selve konvensjonen, samt de vedtak landene gjør på partsmøter som avholdes hvert tredje år. I dag finnes det 63 Ramsar-områder i Norge, det betyr våtmarksområder med internasjonal verneverdi.

 

Les mer om Ramsarkonvensjonen her.